Den Ømme Morderen. (med en liten vri)

Den ømme morderern
Jeg la merke til henne flere ganger. Jente i et helt spesielt lys. Nesten daglig så jeg henne nede foran kjøpesenteret. Jeg hadde denne merkelige fornemmelsen av å kjenne henne, samtidig som hun var fullstendig ukjent for meg. Men gjennom å betrakte henne trådte det sakte, men sikkert frem en personlighet. En dag ble jeg stående like ved henne på konditoriet. Jeg stod i kø for å handle. Jeg hadde glemt matpakken. Tror ikke i min retning. Huns tod og snakket med en veninne begge kikket til høyre og venstre mens de snakket sammen. Det er ganske typisk for jenter i den alderen. Som om de tomprater like før teppet går opp for en eller annen forestilling.

Hun hadde på seg en slags t-skjorte med snøring i halsen. Den var åletrang og lignet sånne skjorter som var moderne på syttitallet. Nå la jeg merke til brystene hennes, de var velutviklet, litt større enn normalt, tror jeg. Kroppen hennes tegnet seg tydelig under den trange skjorten. Jeg la merke tile en mann i den andre enden av lokalet. Han stirret også å henne. På brystene hennes. Og jeg lurte på om hun kledde seg sånn med vilje. Om hun ville vise frem, eller om hun bare fulgte en annen trend.

Hun hadde rett og slett en nydelig kropp. Ganske smal over hoftene, lange ben, en litt fyldigere mage enn jeg ville ventet, jeg ante navlen hennes der hvor skjorten sluttet. Et øyeblikk tenkte jeg at noen burde fortelle henne at det kan være farlig å stå sånn og nærmest by seg frem. Men så ble det min tur i køen, og da jeg hadde betalt, var de gått. Det gikk en ukes tid før jeg så henne nede ved sentere igjen. Hun stod untenfor konditoriet. Hun pratet med en eller annen. En større gutt kom konditoriet, og hun ble med ham. Han virket ikke særlig trygg. Han var altfor gammel for henne. Jeg husker jeg tenkte: jente, du bør om trøbbel tenk om han voldtar deg i verstefall dreper deg.

Jeg følte jeg hadde en sterk tiltrekning til denne jenta, akkuratt som om hun var en magnet klistret til hjernen min. Jeg måtte bare følge etter dem for å se hvor jenta og den gamle mannen tok veien.Da jeg kom ut fikk jeg øye på henne. Det så ut som at mannen hadde et fast grep rundt armen hennes. Noe måtte jo være galt, men hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne værtfall ikke gi opp jakten på dette nå, tenk om det skjer noe virkelig forferdelig med denne jenta.

Da mannen og jenta hadde rundet gate hjørnet, fulgte jeg raskt etter! Hva skulle skje nå? Å hvor var de på vei!? Joda anelsen slo meg raskt. De var på vei til den gamle fabrikken nede i den gamle delen av bygda. Hva i all verden skulle de gjøre der tenkte jeg?
Jeg så jenta og mannen gikk inn i fabrikken. Jeg smøg meg inntil veggen tittet opp i vinduet. Jeg så at mannen ga jenta en tykk bunke med penger. Det må ha vært flere tusenkroner. Hvorfor fikk hun alle de pengene? Driver de kanskje med salg av rus?
Jeg tenkte meg at det var noe galt, men dette skjønte jeg ikke mye av.
Jeg så den gamle mannen tok opp en pistol å strakk den mot jenta. Jeg tenkte nå skjer det, nå dreper han henne. Jeg løp inn å ropte stopp!!! Jenta og mannen snudde seg rundt å starta å le. De lo høyt veldig høyt. Mannen sa til jenta her er ditt første oppdrag, pengene har du fått! Jenta så ufattelig redd ut. Hva tenkte hun på? Var det ett mord hun skulle begå? Å er jeg offeret. Jeg ble redd viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jenta strakte opp pistolen, jeg rakk ikke reagere før avfyreren gikk av. «BAM» å død falt jeg i bakken borte vekk fra omverden.